Siden midten av 1800-tallet har jordens gjennomsnittstemperatur økt markant. Målinger og klimadata viser at perioden fra rundt 1850 markerer starten på den moderne temperaturregistreringen, og det er også her den industrielle revolusjonen virkelig skjøt fart – en tid hvor bruken av kull, olje og gass begynte å øke kraftig.
Globalt har temperaturen steget med over 1,2 grader sammenlignet med førindustrielt nivå. De varmeste årene noensinne målt har alle funnet sted etter år 2000, med de siste tiårene som de mest markante i temperaturøkningens historie. Dette gjenspeiles tydelig i visuelle fremstillinger som varmestreker – der kjølige blåtoner fra 1800-tallet gradvis erstattes av stadig varmere rødfarger i nyere tid.
Oppvarmingen skjer ikke jevnt over hele kloden. Noen områder, som Arktis og deler av Norden, opplever langt raskere oppvarming enn det globale gjennomsnittet. Dette har allerede ført til konsekvenser som issmelting, havnivåstigning og endringer i nedbørsmønstre.
Selv om naturlige variasjoner i klimaet alltid har eksistert, er det bred vitenskapelig enighet om at den kraftige temperaturøkningen siden 1850 hovedsakelig skyldes menneskelige utslipp av klimagasser. FNs klimapanel (IPCC) har slått fast at det er «utvetydig» at menneskelig påvirkning er hoveddrivkraften bak den globale oppvarmingen vi nå ser.
Varmestripene – eller warming stripes – er en enkel og kraftfull visuell fremstilling av temperaturendringer over tid. Hver stripe representerer ett år, og fargeintensiteten viser hvor varmt eller kaldt det året var sammenlignet med normaltemperaturen. Resultatet er en tydelig illustrasjon av hvordan klimaet har endret seg over mer enn 100 år.
Grafikken med varmestreker er utviklet av Professor Ed Hawkins, University of Reading.
Lisens: CC BY 4.0
Kilde: showyourstripes.info