De siste årene har det blitt stadig vanligere at bilder og skjermdumper av værkart deles i sosiale medier som angivelig skal «avsløre» værmeldinger, klimaforskning eller mediene. Akkurat nå er det særlig én type bilde som sprer seg raskt: gamle værmeldinger sammenlignes med moderne temperaturkart, og forskjellen fremstilles som bevis på at dagens meteorologer driver med skremselspropaganda. Ofte er det også AI-genererte bilder av eldre værmeldinger for å få frem et poeng, ironisk nok.
Ved første øyekast ser dette kanskje overbevisende ut dersom man ikke har så mye innsikt eller kunnskap om værmeldinger. På venstre side ser vi temperaturer rundt 29–30 grader og et budskap om at været er deilig. På høyre side ser vi de samme temperaturene, men med varmevarsel og advarsler om at man kan dø av en hetebølge.
Mange konkluderer derfor raskt med at før i tiden var 30 grader bare hyggelig sommervær. Nå kaller meteorologene det livsfarlig, så dette må være propaganda.
Problemet er bare at de to kartene under ikke viser det samme..
Temperaturkart er ikke det samme som værkart
Det som ofte overses, er at moderne værgrafikk består av flere ulike karttyper. Et klassisk værkart viser typisk:
- Sol, skyer og nedbør
- Vindforhold
- Om det blir fint eller dårlig vær
- Temperatur (vist med tall)
Et temperaturkart viser derimot først og fremst hvor varmt det blir.
Når moderne TV-kanaler eller meteorologiske tjenester farger kart rødt eller mørkerødt, betyr ikke det nødvendigvis at de prøver å skremme folk. Fargene brukes ofte for å synliggjøre temperaturforskjeller og gjøre kartene lettere å lese.
Hvis et kart viser 30 grader med mørkerød farge, betyr det ikke automatisk at meteorologen sier at været er farlig, selv om noen blir skremt av fargene, som ikke minner om grønnfargen som blir brukt i værkart.
Det samme mønsteret som med «38 grader i Steinkjer»
Dette minner om historien om det gamle avisutklippet som hevdet at det ble målt 38 varmegrader i Steinkjer i 1945. Da undersøkte vi påstanden og fant at den ikke stemte med offisielle målinger, og at bildet ble delt uten noen form for kildekritikk.
Også denne gangen ser vi det samme mønsteret:
- Et bilde tas ut av sin opprinnelige sammenheng og blir redigert.
- Viktige detaljer utelates.
- Folk trekker bastante konklusjoner basert på sin egen overbevisning.
- Bildet deles videre som «bevis» uten at man vet hva man deler.
Det kanskje mest interessante er at disse bildene ofte deles av personer som ellers sier at man ikke skal stole blindt på medier, myndigheter eller meteorologer.
Kildekritikken forsvinner ofte idet bildet støtter et bestemt narrativ. Det er gjort flere forsøk på å finne kildene til disse to bildene som er delt, men de dukker ikke opp noe sted. Ingen TV-kanal, ingen dato, ingen værmelding som stemmer overens med temperaturene i 1976. Aldri har heller DMI (Dansk Meteorologisk Institutt) sendt ut varsel i forbindelse med «vildt farlig» vær i forbindelse med høye temperaturer og/eller en hetebølge.
Konklusjon
Bildet som deles i sosiale medier avslører ikke propaganda. Det avslører først og fremst at noen viser manglende forståelse av hva de faktisk ser på. Å sammenligne et moderne temperatur- eller varselkart med en værmelding fra 1970-tallet er som å sammenligne et kart over nedbør med et kart over flomfare, og deretter påstå at meteorologene lyver fordi kartene ser forskjellige ut. Problemet er at mange som deler disse bildene ikke forstår forskjellen mellom vær, temperatur og varsler. Ikke er man interessert i å snakke om forskjellene heller.
Som med historien om de påståtte 38 gradene i Steinkjer, er dette enda et eksempel på hvorfor det lønner seg å undersøke hva et bilde faktisk viser – før man bruker det som bevis på noe som helst.