Hvorfor ser noen værkart så blodrøde og dramatiske ut?
I løpet av varmeperioder, hetebølger eller ekstremvær, er det ikke uvanlig å se værkart som lyser rødt – ja, nærmest gløder som lava. Disse kartene dukker særlig opp i medier som Dagbladet og TV 2, og blir ofte ledsaget av overskrifter som lyder omtrent slik; «Nå koker det!», «Slår ALARM!», «Været sjokkerer» Men hva ligger egentlig bak disse «blodrøde» kartene – og hvorfor bør du som leser være kritisk til hvordan været fremstilles?
Sensasjonsjournalistikk i farger
Fargebruk på værkart kan i mange tilfeller være mer enn bare design – det kan være et virkemiddel for å forsterke en historie. Når et temperaturkart går fra gult til rødt til mørkerødt – og videre inn i lilla og svart – kan det skape en følelse av panikk, selv om temperaturene i kartet egentlig er ganske vanlige for årstiden.
Medier som Dagbladet og TV 2 har flere ganger blitt kritisert for å bruke grafikk som ikke nødvendigvis gjenspeiler reell fare eller ekstremitet, men som er bearbeidet med sterke farger og dramatisk kontrast. Målet er enkelt: flere klikk. Dagbladet forsvarer imidlertid bruken av kraftige ord, fordi de har oppsiktsvekkende nyheter.
Et klassisk eksempel er når en varm sommerdag på 27–30 grader fremstilles som om hele Sør-Norge står i brann, med flammelignende røde og oransje toner overalt. Det kan oppfattes som om en katastrofe er på vei, selv om det meteorologisk sett bare er en varm dag.
Skjermbildet under er hentet fra en av Dagbladets nyeste poster på deres Facebook-side.
Her ser vi hvordan flesteparten av leserne reagerer med latterfjes, snarere enn bekymring, på en artikkel som omhandler hetebølge og høye temperaturer i Frankrike. Det sier noe om hvordan budskapet drukner i dramatisk grafikk.
Når værkartene minner mer om apokalypse enn værmelding, skaper det ikke nødvendigvis større bevissthet – men derimot distanse. Mange oppfatter det som overdrivelse eller «klikkjournalistikk», og avfeier det hele som useriøst.
Resultatet er at selv viktige saker mister troverdighet og alvor. I dette tilfellet får kartets utforming mer oppmerksomhet enn det faktiske innholdet i artikkelen. Det er et godt eksempel på hvorfor man bør være kritisk til hvordan medier visualiserer vær – og hvorfor man heller bør forholde seg til mer nøkterne og faglig forankrede kilder.
Fakta, ikke frykt: Derfor bør du heller bruke YR.no
I motsetning til de mer tabloide værpresentasjonene, benytter YR.no (drevet av NRK og Meteorologisk institutt) vitenskapelig funderte metoder og grafikk som er utarbeidet med det formål å informere – ikke overdrive.
Kartene fra Meteorologisk institutt bruker balansert fargebruk som følger standardiserte skalaer. En varm dag vises som varm, ja, men ikke som et inferno. Målet er å gi et nøkternt og troverdig bilde av været – ikke å få deg til å klikke på en dramatisk overskrift.
Videre bygger YR sine varsler og kart utelukkende på offisielle måledata, meteorologiske modeller og fagkunnskap fra utdannede meteorologer. Dette gjør at du som bruker får korrekt, presis og balansert informasjon, enten det gjelder sommervarme, uvær eller vinterkulde.
Hell i overvarsling?
Det er verdt å nevne at det i meteorologiske fagmiljøer ofte finnes en slags føre-var-holdning, der det er bedre å varsle litt for mye enn for lite. Konsekvensene av å undervurdere et uvær – som flom, kraftig vind eller ekstrem varme – kan være langt mer alvorlige enn det motsatte. Derfor vil også seriøse aktører som Meteorologisk institutt av og til legge inn et sikkerhetsmargin i sine varsler.
Men; det er en viktig forskjell på faglig overvarsling og tabloid overdrivelse. Når meteorologer gir et rødt farevarsel, er det som regel fordi usikkerheten er stor og konsekvensene potensielt alvorlige. Når tabloide medier derimot bruker glødende kart og flammende overskrifter på en helt vanlig varm sommerdag, er det ikke for å beskytte deg – men for å få deg til å klikke.
Faglig varsling skal være til hjelp, ikke til frykt.
Et ansvar vi alle har
Når journalistikk handler mer om reaksjoner enn realiteter, risikerer vi å bli avstumpet. Hvis alt fremstilles som dramatisk, mister vi evnen til å skille mellom faktisk fare og dagligdags vær. Det gjør oss dårligere rustet til å forholde oss til ekte ekstremvær når det faktisk inntreffer. Er det én ting som er sikkert, så er det at det finnes dårlig vær – særlig i Norge.
Derfor er det viktig å stille kritiske spørsmål:
- Hvem står bak værkartet?
- Hvor kommer dataene fra?
- Hva er formålet med grafikken – å informere eller å overdrive?
Oppsummering
Neste gang du ser et værkart som er rødere enn en bergenser på vei til stadion på kampdag, ta et steg tilbake og sjekk en mer nøytral kilde. Gå inn på YR.no, Meteorologisk institutt eller Varsom.no for værvarsler og informasjon som bygger på fakta – ikke følelser.
Og husk: Varmt vær er ikke nødvendigvis farlig – men måten det presenteres kan få det til å se slik ut.
Gjør som over 1500 andre: Bli med i vår Facebook-gruppe Været i Norge
Comments are closed