«Vi kan ikke stole på værmeldingen for neste uke – men klimaprognoser for 100 år fremover er så sikre at vi må betale avgifter for det?!»
Du har kanskje sett dette sitatet – gjerne i store, av og til fargerike bokstaver på et bilde som deles tusenvis av ganger på Facebook. Det høres ut som en kjapp og «logisk» innvending mot klimaforskning. Men er det i realiteten et klassisk eksempel på feilslutning og feilinformasjon?
Et solid flertall av de som skriker høyest om «propaganda» og «klimahysteri», er selv de mest ukritiske til å dele ting de vil skal være sanne – så lenge det bekrefter deres syn. Uansett hvor dårlig begrunnet det er.
Mange som ikke tror på klimaendringene tror de «gjennomskuer» autoriteter, selv om de ikke har faglig grunnlag. Ofte mener de også mye om andre temaer uten å ha satt seg grundig inn i dem – som vaksiner, klima, innvandring, feminisme, strømpriser, flat jord og så videre. De har gjerne lav tillit til forskning, utdanning og medier, samt at de dyrker et verdensbilde der eksperter er fiender og «sunt folkevett» er viktigere enn kunnskap. Dette kommer man selvsagt ikke langt med.
En feil i værmeldingen førstkommende torsdag betyr ikke at klimaforskningen er usikker. Det er som å si at man ikke kan si noe om gjennomsnittlig høyde i Norge, fordi man ikke vet akkurat hvor høy Andreas i kassa på Rema er;
Været er det som skjer akkurat nå – om det regner, blåser eller er sol.
Klima er gjennomsnittet av været over mange tiår – et statistisk bilde av hva slags vær vi kan forvente i et område.
En værmelding og en klimamodell fungerer ganske forskjellig
En værmelding, eller værvarsel, prøver å forutsi nøyaktig hva som kommer til å skje på et spesifikt sted/område i et bestemt tidsrom. Det er følsomt for små variasjoner – og jo lengre frem i tid, desto mer usikkert vil også varselet være.
En klimamodell handler ikke om én dag i fremtiden, de viser langsiktige trender i for eksempel temperatur, havnivå, nedbør med mer. Her skiller man igjen på globale, nasjonale og regionale skalaer. Selv om gjennomsnittstemperaturen globalt går opp, kan det godt hende at ett, eller flere land allikevel opplever lavere gjennomsnittstemperatur enn normalt. Det kan være det kaldeste året i Trøndelag på flere tiår, mens Norge som helhet måler et varmt år.
Du kan ikke forutsi når en enkelt snøfnugg faller – men du kan si at det kommer til å snø om vinteren i Norge. Slik fungerer også klimamodeller: de sier noe om helheten, ikke detaljene.
Les også: Nei, det ble ikke målt 38 varmegrader i Steinkjer
Men hvorfor betale klimaavgifter?
Forskning over hele verden viser at klimaet er i endring. Det er det ingen tvil om. Endringene i klimaet er i stor grad menneskeskapte. Konsekvensene blir dyre – for økonomien, naturen, meg, deg og fremtidige generasjoner. Vi opplever allerede enorme konsekvenser på grunn av klimaendringer – også i Norge.
Klimatiltak handler ikke om å spå været i 2125, men om å redusere risiko og skade basert på den beste kunnskapen vi har. Det kalles føre var-prinsippet. Vi forsikrer huset vårt mot brann – selv om det kanskje aldri brenner. Det samme gjelder planeten vår.
Gjør som over 1500 andre: Bli med i «Været i Norge» på Facebook
Comments are closed